Risikoanalyse – hvor viktig er det, egentlig?
En sak i nyhetene for kort tid siden handlet om en anleggsarbeider som hadde omkommet etter er sørpeskred på riksvei 80 mellom Bodø og Fauske tidligere i år. Entreprenøren fikk kritikk fra Arbeidstilsynet for manglende utført risikoanalyse. I tilsynsrapporten gis det to pålegg:
Pålegg 1:
- Arbeidstilsynet har ikke mottatt virksomhetens egen gransking av ulykken, eller iverksatte tiltak eller frist for gjennomføring av tiltak. (Brudd på Arbeidsmiljøloven § 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c , Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1, samt Internkontrollforskriften §5, andre ledd nr.6.
(Alle de nevnte bestemmelsene handler om plikt til å gjennomføre risikovurderinger).
Pålegg 2
- Arbeidstilsynet hadde ikke mottatt utfylt detaljert risikovurdering eller sikker jobb-analyse (SJA) for arbeidet som skulle utføres denne dagen. Dette skulle vært gjort.
- Intern instruks om SJA må etterleves (som ikke skjedde i dette tilfellet)
- Kort oppsummert:
De hadde utarbeidet planer, rutiner og tiltak, men rutiner ser ikke ut til å ha blitt fulgt.
Vår kommentar:
Risikoanalyse er i siste omgang kanskje det viktigste man gjør i HMS-arbeidet.
- Hva kan gå galt?
- Hvor sannsynlig er det at det går galt? (Hvor ofte?)
- Hva er konsekvensen av at det går galt?
- Hvilke tiltak kan vi tenke oss å iverksette?
- Hvilken effekt forventer vi at de får (redusert sannsynlighet av at det går galt, og/eller reduserte konsekvenser, dersom det allikevel går galt?
Det vanlige er at man tar utgangspunkt i skadestatistikken og hva som har gått galt før. Like viktig er det å tenke på hva som kan gå galt, men som ikke har gått galt før.
Verneombudets rolle
Verneombudet har ikke ansvar for å gjennomføre risikoanalyser. Men som verneombud skal du se til at «virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt» (AML § 6.2.1) . Da er det naturlig å etterspørre risikoanalyser også.
Arbeidsmiljøutvalgets rolle
AMU har heller ikke ansvar for å utarbeide selve risikoanalysene, men de har et klart ansvar:
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal «…. virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten, og ….. delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
AMU skal også: «behandle etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.» (AML § 7.2)
Bare fysisk arbeidsmiljø, eller det psykososiale også?
Det er nok mest vanlig å utarbeide risikoanalyser for det fysiske arbeidsmiljøet. Det er liksom mer konkret: man kan falle ned, man kan bli klemt, , få noe i hodet, skli, puste inn farlige gasser, ha helseskadelige arbeidsstillinger, kontorarbeidsplassen er ikke ergonomisk god, dårlig inneklima (lys, luft, støy, temperatur) etc.
Men psykososiale og organisatoriske utfordringer er like «farlige», og ikke minst like vanlig, men kan være vanskeligere å risikovurdere. Det kan være forhold som:
- Trakassering
- Trusler
- Vold
- Høyt konfliktnivå
- Det stilles for store krav i forhold til kompetanse og kapasitet
- Det stilles uklare krav
- Urettferdighet
- Lite støttende ledelse
- osv osv
Plagene som oppstår er gjerne muskel-skjelettplager, hodepine, psykiske plager, stress, angst, tretthet, depresjon konsentrasjonsproblemer, etc. etc.
Arbeidstilsynet spør etter det
Det første Arbeidstilsynet spør om når de er på inspeksjon pleier å være om virksomheten har gjennomført risikoanalyser. Det neste spørsmålet pleier å handle om de har valgt verneombud og om de har et fungerende AMU. Har du gode svar om de kommer på besøk? Og selv om de ikke kommer på besøk, har du gode svar?
Mange mangelfulle risikokartlegginger
Når vi i HMS Norge holder kurs eller deltar på vernerunder, ser vi gjerne også på risikoanalysene som er i virksomheten og bruken av avvikssystemet. Risikoanalysene er ikke alltid like overbevisende. Det kan ofte virke som om det er gjort fordi det er pålagt, (vi MÅ jo gjøre det), ikke så mye for å bruke som grunnlag for et mer trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. (Ref AML § 1) Her er det et stort forbedringspotensial for svært mange.
HMS er lønnsomt
At et godt og trygt arbeidsmiljø er lønnsomt, bør være kjent for de fleste. En krone i forebygging, gir i gjennomsnitt 2,2 kr igjen. En av de mest lønnsomme investeringene du kan gjøre, med andre ord. Se www.hmsokonomi.no
Lykke til med risikokartleggingen. Og ikke minst: de gode tiltakene!
PS.
På hjemmesidene våre finner du mye bra stoff om risikokartlegging.
Recent posts
2 September 2025
22 July 2025
20 July 2025
